Logg inn

Logg inn med ditt passord for å redigere hjemmesiden!

Skriv inn epostadressen din (må være den som er registrert på Mekke), og trykk på "Send meg passord" for å bli tilsendt nytt passord på epost.

Hopp til innhold

Foreløpige resultater for mitt prosjekt


I perioden juni 2018 til mars 2020 har jeg drevet et læringssenter for dropouts som del av mitt aksjonsforskningsprosjekt for min phd.

Jeg har hatt 13 ungdommer innom på Omsorgsverket Læringssenter og av disse er 10 hjulpet videre i ulike tiltak.

En reiste til utlandet , en på sykehus, og en måtte gi seg av ulike grunner.

5 av ungdommene er nå i en aktivitet som kan lede frem mot lærekandidat selv om det tar tid ( 4 av dem i samarbeid med nav) som var det opprinnelige målet for prosjektet.

3 fortsatte på skole med ukjent resultat og de siste 2 er i andre tiltak gjennom nav


Resultatet foreløpig ser altså ut til å være at 10 av 13 hadde stor nytte av et læringssenter hvor man jobber med enkle mestringsoppgaver knyttet til en fremtid som lærekandidat.

Det jeg har sett er at ungdommene ikke hadde kommet videre uten hjelp fra læringssenteret.

Ungdommene trengte hjelp til

  • venne seg til normal døgnrytme
  • fungere sosialt med andre
  • forstå forventninger i samfunnet
  • forstå forventninger hos bedrifter
  • samtaler for å komme igang med livet - gjøre enkle oppgaver som ga motivasjon og mening i livet
  • få mestringsopplevelser knyttet til enkle oppgaver
  • få utfordringer knyttet til å tenke videre rundt hva de vil med livet sitt, utdanning og lage en drøm for fremtiden
  • koble dem med hjelp fra NAV, rusomsorg, psykiatri, lege og annen sosial hjelp
  • forstå hvordan skoleverket har et tilbud gjennom lærekandidatordningen
  • lage enkle budsjett for pengeforbruk
  • lære salgsfaget for å ha et fortrinn i arbeidslivet
  • ordne med praksis i bedrifter i samarbeid med opplæringskontoret https://rfok.org/
  • mye mye mer

Største problemene er: ØKONOMI

Det er svært vanskelig å finne ordninger som dekker noen av utgiftene et læringssenter har.

NAV har ingen ordning som passer for et slikt læringssenter. Kun de store arbeidstiltaks selskapene har ressurser til å lage anbud som tilfredstiller kravene til NAV.

NAV har tiltak som kan hjelpe ungdommene når vi HAR fått dem på bena og er igang, men altså ikke den fasen på 3-12 mnd som det tar å få dem ut av kjelleren eller gutterommet i 2 år.

Fylkeskommunen har ingen tiltak som er utenfor skolen som kan hjelpe. Vg3 i skole hjelper ikke siden ungdommene har angst for skolen, eller de ikke klarer å tilpasse seg et fast opplegg uten en person som er i tiltaket hele tiden.

Lærling eller lærekandidat er ikke aktuelt før ungdommen er klar for det som vi lærer på læringssenteret. Vi må trene i 3-12 mnd på grunnleggende ferdigheter, holdninger og livsmestrings skills før de kan gå videre hos NAV eller i fylket som lærekandidat.

Det er altså INGEN som vil betale for arbeidet som vi gjør, og som er livsnødvendig for ungdommene.

DET må vi gjøre noe med !

Avhandlingen min vil dokumentere dette behovet og komme med konkrete forslag til løsninger.

0-24 samarbeidet nå mellom ulike direktorat for å finne løsninger sammen er spennende. ( www.0-24-samarbeidet.no )


Se mer info om forskning og utfordringer

For info om mitt prosjekt

se Læringssenteret

Info om mitt phd opplegg

Min avhandling handler om hvordan et læringssenter kan hjelpe dropouts til en jobb gjennom lærekandidatordningen.

Avhandlingen skal være ferdig des 2021.

Jeg har desverre ikke anledning til å legge ut lengre tekster fra min avhandling, men jeg har valgt å legge med endel av innledningen her for å forklare behovet for mitt prosjekt

PROBLEMSTILLING OG FORSKNINGSSPØRSMÅL

Problemstilling for avhandlingen:
Hvilke organisatoriske, yrkesdidaktiske og sosiale betingelser skal til for å utvikle og drive et læringssenter og et opplæringskontor slik at elever som har falt ut av vgs kan oppleve mestring og komme i gang som lærekandidater i salgsfaget


Utifra denne problemstillingen er det fem større forskningsspørsmål jeg ønsker å besvare:

1) Hva vet vi om elever som har falt ut av vgs og hvilke elever kan være aktuelle for et læringssenter

2) Hvilke muligheter og begrensninger gir lovverk og styringsdokumenter for utvikling av et læringssenter og et opplæringskontor for å kunne gi opplæring til ungdommer i salgsfaget etter avsluttet vgs uten å ha fullført?

3) Hvordan kan samarbeid mellom involverte parter (Nav, skole, OT, læringssenter, opplæringskontor, helse og bedrift) og andre frivillige organisasjoner organiseres for å skape gode læringsbetingelser for ungdommene slik at de opplever mestring.

4) Hva er de sentrale yrkesdidaktiske betingelsene for meningsfylt, mestringsbasert og relevant opplæring i salgsfaget på læringssenteret, gjennom opplæringskontoret og i bedrift

5) Hva er de sosialpedagogiske betingelsene for at dropout ungdom igjen skal oppleve mestring slik at de skal kunne bli lærekandidater

Prosjektet er et praktisk aksjonsforskningsprosjekt hvor ungdommene jobber og lærer samtidig på MagoB på Omsorgsverkets læringssenter.

Her gjør ungdommene mye praktisk

 

Innledningen til min PHD (utdrag)

Arbeidet jeg vil presentere i denne avhandlingen dreier seg om å utvikle et godt opplæringstilbud utenfor skolen for elever som ikke klarer å finne seg til rette i skolen. Arbeidet er omfattende og inneholder 1,5 år med datainnsamling gjennom et aksjonsforskningsprosjekt i et læringssenter for ungdom fra 16 til 23 år som jeg har igangsatt i Eidsvoll. Jeg har forsøkt å finne løsninger på utfordringene rundt dropouts og hjelpe ungdom videre på veien mot en yrkeskarriere ved å bli lærekandidat i salgsfaget. Sammen med flere andre bedrifter har jeg også opprettet et flerfaglig opplæringskontor. Prosjektet har vært et aktivt arbeid sammen med ungdom, skoler, bedrifter, ulike myndigheter og frivillige organisasjoner. Jeg har sammen med en kollega, 5 bedrifter, vårt nye opplæringskontor og 12 ulike ungdommer forsøkt å finne frem til gode løsninger for hva man kan gjøre når man ikke klarer å gå mer på vanlig skole samtidig som man forstår at man må gjøre en innsats for å komme videre frem mot en utdanning og en jobb. Vårt fokus på læringssenteret er mestring – både i livet, i utdanning og i jobb. Med et yrkesdidaktisk fokus vil jeg ha et helhetlig holistisk fokus (Hiim, 2013) på hva som skal til for at denne prosessen fra å ha vært dropout til å blir fagarbeider innebærer. I tillegg til å se på yrkesdidaktiske teorier (Hiim 2001;20013; Dreyfus og Dreyfus, 1986; Schøn, 1987; Lave og Wenger,1991 og Illeris 2012) vil jeg trekke inn flere begreper fra fagområder som det er nødvendig å forholde seg til i denne prosessen for mestring: salutogenese (Antonovsky, 1987), positiv psykologi(Seligman, 2005) og appriciative Inguyriy (Whitney & Trosten-Bloom,2003). Alle disse ser helhetlig på prosessen utifra sine fagområder hvor også utdannelse og jobb hører med. På samme måte er det naturlig å bygge et læringspsykologisk basis gjennom teorier om anerkjennelse (Honnet 1995), læring i praksis ( Dewey 1915) self-efficency (Bandura, 1982) og supportet employment (Maximova-Mentzoni & Frøyland, 2016). Utifra disse ulike faglige tilnærmingene blir det også naturlig å se på begrepet interprofesjonalitet (Brooks & Thistlethwaite, 2012)

Blant de 12 ungdommene vi har jobbet med så er det store utfordringer knyttet til tidligere problemer i oppvekst og skolegang samt psykiske barrierer i forhold til å fungere i en jobb. Flere har problemer knyttet til ansgt, diagnoser, søvnrytmer, rus og forståelse av sosialt samspill og generelle “spilleregler” i arbeidslivet. Disse utfordringene kommer i tillegg til typiske skolerelaterte problemer som dysleksi og læringsvansker. Utfordringer knyttet til

 

organisering av nødvendig faglig og sosial opplæring samt forberedelse til å bli lærekandidat har vært sentralt i prosjektet. Ungdommene er veldig glade for å få en personlig, fleksibel og nær oppfølging som også gitt resultater i forhold til at vi har kunnet ta tak i noen av de problemer som NAV, OT, helseetater og skolen generelt har sett men av ulike grunner ikke har kunnet løse. Det blir nødvendig å se på helhetlige løsninger som vektlegger et helhetlig menneskesyn, og syn på mestring som et bærende element: «Kunnskapen om salutogenese kaster lys over hvordan en kan tilrettelegge for deltakelse, meningsfylte aktiviteter, mestring og bedre helse» (Langeland, 2014, s. 3)

Noen av nøklene har vært tett oppfølging i dialog med foresatte og tydelige avtaler vi har fulgt opp på ulike måter, blant annet med henting hjemme. Fokus på det positive gjennom anerkjennende samtaler for å finne deres interesser og drømmer, sammen med en realisme om hvordan situasjonen faktisk er og hva som må gjøres for å komme videre. Vi har blitt med ungdommen på ulike møter hos bedrifter, NAV og helseinstitusjoner og funnet frem til løsninger der hvor ungdommene har gitt opp. Ungdommene har ikke bare fått være med på å medvirke i opplegget gjennom aksjonsforskning knyttet til opplegget, men vi har også jobbet sammen for at de skal ta ansvar for sitt eget liv og medvirke til avgjørelser på alle områder. Strukturert praktisk og relevant yrkesopplæring i sammenheng med ekte jobbaktiviteter planlagt utifra den didaktiske relasjonssirkelen ønsker vi å få til for å jobbe mot en god kvalitet. Praksis i ekte bedrifter i samarbeid med opplæringskontor har vært avgjørende for å kunne hjelpe elevene å nærme seg en tilværelse som lærekandidater i salgsfaget. Vi har gjennom prosjektet forsøkt å problematisere når er det ungdommene opplever mestring – og hva betyr det for å lykkes i utviklingen.

Forskning om frafall, lærekandidatordningen, opplæringskontor, og oppfølging av ungdom.

Frafall er et stort problem ved videregående opplæring i Norge. Tall fra SSB viser at  38% av ungdommene på yrkesfag  som startet sin utdannelse i 2013 fortsatt ikke var ferdig etter 5 år (SSB 2020). Liedutvalget (NOU 2018:15.) ønsker å legge mer fokus på at det nå er ca 75% som gjennomfører utdanning iløpet av 5 år. Selv om dette tallet er relativt høyt så skyldes det at 88 % av disse er elever på studiespesialiserende som har fullført studiespesisialiserende utdanning, og det er viktig å huske på at disse ikke har noen fullført utdanning da man ikke regner fullført studiespesilisering som en utdanning, kun som en forberedelse til høyere utdanning. Liedutvalgets redegjørelse (NOU 2018:15) viser også at kun 75 % av disse fortsetter videre på høyere utdanning. Skolen har i mange år jobbet for å redusere frafall, og selv om det fortsatt er alt for mye fokus på teori og tekst, så er det viktig å få frem det positive som skjer med økt fokus på praktiske oppgaver og arbeidspraksis. Det er allikevel viktige utfordringer: Flere kan gjøre det godt i praksis i YFF (Yrkesfaglig fordypning) i bedrift, men ha store problemer med teorien i skolen. I andre tilfeller ønsker ikke lærere å sende ut problemer elever i bedrifter da de ikke vil risikere og ødelegge et godt samarbeid. (Bødtker-Lund, Hansen, Haaland, Vagle, 2017).

Nav har en viktig del av mange unge sin hverdag og det vil være avgjørende å spille på lag med dem også i yrkesutdanningen. De har nå kommet inn i skolen og jobber sammen med rådgiverne for å forbygge frafall. Som en del av satsingen for ungdom er det i gang et forsøk med Nav-veileder i videregående skole. (NOU 2018:15)

Årsakene til at ungdom avslutter sin utdanning for tidlig er mange. Angst, dysleksi og rusproblemer er heller ikke enkelt å hanskes med når man er en i mengden på en stor skole. Disse ungdommene trenger ofte individuell oppfølging uten at kanskje ikke alltid har fått så grundig gjennomgang av sine behov. Rapporten Gjennomføring, bortvalg og kompetanseoppnåelse i videregående opplæring (Markussen, 2008) bekrefter dette og forklarer problemene på flere måter, og ser at sammenheng mellom problem i ungdomsskolen og frafall er stort.

Mange ungdommer omtales som «dropouts» fordi de faller ut av den løypa som samfunnet har laget for ungdom frem mot en yrkesutdanning. Ser man dette fra et annet perspektiv så burde kanskje skolene som disse elevene går på få stemplet «failures» om man tenkte at det var skolen som feilet i sin oppgave med å hjelpe ungdommer til et yrke.

Lærekandidatordningen er lite kjent dessverre. En rapport laget av Akershus fylkeskommune: «En ressurs for arbeidslivet» (Akershus fylkeskommune, 2008) viser at flere bedrifter ønsker og har behov for og ansatte ungdommer med denne kompetansen: «Undersøkelsen viser at 80 % av bedriftene har behov for arbeidskraft med kompetanse under fag-/svennebrev.», og «Dette viser at lærekandidatordningen er en lite benyttet opplæringsordning. Samtidig oppgir bedriftene at de har stort behov for arbeidskraft med kompetanse på dette nivået.» (ibid, s 8). Ordningen med lærekandidater har vært formelt godkjent i mange år, men det har vært svært få som har fullført sin kompetanseprøve og jeg ønsker gjennom dette phd prosjektet å gi et godt praktisk og faglig begrunnet eksempel på hvordan man kan hjelpe ungdom og bedrifter gjennom disse utfordringene ved tett oppfølging. Rapporten Bortvalg og kompetanse (Markussen, 2008) viser noen av utfordringene rundt lærekandidatordningen og at den er for lite i bruk.

Forskning på opplæringskontor er det ikke mye av, men en oversikt laget av Håkon Høst om kvalitet i fag- og yrkesopplæringen (Høst, 2014) gir mye viktig informasjon om opplæringskontorenes stilling. De fleste opplæringskontor er private og veldig lite kontrollert av forskrifter og regler. Dette har blitt undersøkt av staten for å finne ut om det er problematisk og konklusjonen var at det vil være svært krevende å endre denne ordningen som ser ut til å fungere bra (Becken, 2016).

Nordlandsforskning har også skrevet flere rapporter som tar for seg disse utfordringene både med psykiske problemer, rus, økonomi og bosituasjon. I flere tilfeller er det de frivilliges engasjement gjennom organisasjoner eller foreninger som bidrar til løsninger for ungdommene (Thrana, Anvik og Bliksvær 2009, Anvik & Gustavsen 2012).

Disse rapportene setter fokuset på den store utfordringen med å hjelpe i gang ungdommene som ikke passer inn noen sted. De trenger ofte mye tid og hjelp fra noen utenfor skolen, og i mange tilfeller har ikke NAV mulighet til å følge dem opp så tett som de trenger. De trenger noen som kan hjelpe dem å bli sett, hørt og forstått (Follesø, Halås, Anvik, 2016)

Flere tverrfaglige grupper har sett sammen på utfordringene og i denne forskningsgruppa har lege, vernepleier og en lærer sammen forsket og gjennomført fokusgrupper med ungdommer som har fått lov å delta i et prosjekt på Nav med tett oppfølging: De beskrev endring av motivasjon i retning mer indre motivasjon, som en prosess som hadde tatt lang tid. Ungdommene beskrev at kvaliteten på motivasjonen ble bedret når de opplevde  autonomi  og deltok aktivt i valg av utdanning og arbeid. I tillegg hadde opplevelsen av å føle seg passe utfordret og tilstrekkelig kompetent betydning for motivasjonen for å komme i gang igjen (Steig, Nodeland, & Abildsnes, 2019).

Forskning som ser på gode prosjekter knyttet til denne ungdomsgruppen finner mye samsvar med det vi ønsker å få til i vårt læringssenter. En studie av alternative kvalifiseringstiltak for ungdom utenfor skole og arbeid forklarer:

I beskrivelsene av ”den gode oppfølgingen” løfter de tidligere deltakerne særlig fram nære og positive relasjoner til personale; de forteller om hvor viktig det har vært å få gode relasjoner til voksne som ”ser hele meg” og ”kjenner hele situasjonen min på en måte”, som ikke dømmer dem, som er opptatt av at de skal lykkes, engasjerer seg og “hjelper meg med alt”. Ansatte vektlegger tydelighet, raushet og varme, fokus på ungdommenes individuelle ressurser og spesifiserer videre hvordan det at ungdommene skal oppleve seg møtt på en positiv måte avhenger av at personalet ikke består av folk som er ”lei av pubertale ungdommer”. (Lyng m.fl  2010, s 31)

Utfordringen er at slike prosjekter er kortvarige og tilfeldige. Det er derfor nødvendig å finne frem til stabile “konstruksjoner” som et læringssenter kan være med et helhetlig holistisk arbeidsfokus basert på samarbeid med frivillige organisasjoner, bedrifter og opplæringskontor samt offentlige tjenester. Målet må være å jobbe sammen for at ungdommene kanskje med litt ekstra tid, og ekstra praktisk hjelp kan få en yrkesutdannelse og komme ut i arbeid.

Mitt mål med prosjektet

Prosjektet skal gi kunnskap om hvordan dropout ungdom kan få sosial og formell kompetanse samt jobbmuligheter gjennom å delta i et læringssenter. Et av målene er å bli lærekandidat i salgsfaget, et annet vil være å komme i gang med en praksisplass frem mot en senere avklaring av videre utdanning. For alle ungdommene er det med å bli verdsatt og anerkjent svært viktig.

Jeg vil etablere og drive et læringssenter for ungdommer i en vanskelig fase i livet, hovedsakelig når de er mellom 16 og 23 år og står uten jobb, utdanning og noe arbeidserfaring. Gjennom opplæring i salgsfaget skal de komme i gang med en yrkesfaglig karriere som salgsarbeidere og gjennom lærekandidatordningen starte en vei frem mot fullt fagbrev. Jeg ønsker å gi dem kompetanse i salgsfaget, innsikt i arbeidslivet og ikke minst jobbe med, og bygge opp de grunnleggende holdningene og ferdighetene som er nødvendig for å komme i gang med utdanning og arbeid. Det blir viktig å finne ut hvilken kompetanse som mangler fra grunnskolen som vil være nødvendig å lære på en praktisk måte for å komme i gang med videre opplæring. Hva skal til for å oppnå mestring både i skole og arbeidsliv.

For å utvikle denne kunnskapen må jeg undersøke og analysere hva som finnes av tidligere empirisk forskning som kan belyse slike betingelser, særlig forskning som er gjort om andre bedrifter som gjør lignende arbeid, samt opplæringskontor.  Jeg må også undersøke hvilke muligheter og begrensninger som ligger i formelle retningslinjer og i læreplanene. Nav, fylkeskommunen og helseavdelingene i kommunen har viktige funksjoner som jeg vil beskrive. Det blir vesentlig med en analyse av litteratur om perspektiver på organisasjonsutvikling som kan belyse lærende møter og andre utfordringer knyttet til en organisasjon som skal startes. Tilslutt vil jeg gjennomgå og analysere teori om yrkesdidaktikk, yrkesutdanning, og læringsteori som kan belyse slike betingelser. Teori for å forstå hvordan man kan mestre de sosiale utfordringer ungdommene står i er også nødvendig.

Jeg vil i mitt kvalitative forskningsprosjekt bruke forskningstilnærmingen pedagogisk aksjonsforskning hvor jeg kombinerer forskning med yrkesdidaktisk ledelse av et læringssenter. (Carr & Kemmmis 1986, Elliott 1991, Hiim 2010).  For å få nødvendig kvalitet på datamaterialet vil jeg undersøke fortløpende gjennom utviklingsprosessen hva de ulike partene som er involvert erfarer og mener. Jeg vil bruke personlige logger, notater, gruppesamtaler med partene - med referater som deltakerene godkjenner, samt filmer og andre digitale prosess fortellinger og arbeidsbeskrivelser utført av ungdommene.

Se mer om ufordringene og forskning

 

Del denne siden med andre!

Share on FacebookShare on Twitter

Personvernerklæring

Logg inn