Forklaring om læringssenteret
Læringssenteret skal (primært) på dagtid hjelpe, støtte, veilede og drive opplæring av ungdommer mellom 16 og 23 år som står utenfor utdanning og jobb. Læringssenteret skal ikke være et ordinært alternativ til skole eller jobb, men fungere som et supplement, et sikkerhetsnett og videreformidler/veileder/ mentor i forhold til videre jobb eller utdanning. Læringssenteret skal være et støtteapparat for ungdom som av ulike grunner ikke får til ting på samme måte, eller i samme tempo som de andre, som har helsemessige psykiske utfordringer, eller sliter med å få hverdagen til å fungere på ulike måter. I flere tilfeller vil læringssenterets viktigste oppgave være å videreformidle hjelp til vil andre tjenester som rusomsorg, psykiatri eller annet hjelpeapparat.
Læringssenteret er en bedrift som fungerer med basis i frivillige hjelpere, og har funksjoner som ligger tett opp til, og må samhandle tett, med flere av de offentlige tjenestene som finnes. Utgangspunktet for læringssenteret sitt eksistens er at det veldig sjelden er EN tjeneste som har det overordnede ansvaret for ungdommene som man ofte kaller for dropouts, eller NEETS. Vi skal se helheten
Læringssenteret skal kjennetegnes med å følge opp ungdommene tett og regelmessig selv når andre tjenester må vente, ta pause eller avslutter sine opplegg.
Læringssenteret skal gi hjelp, støtte og opplæring til ungdommer i ulike situasjoner. Noen ungdommer har gitt opp skolen, noen har forsøkt seg på NAV, mens andre har vært hjemme i lang tid. Felles er ofte at de opplever at de ikke vet hva de skal gjøre. Flere rapporter tar opp dette behovet ( se linker til rapporter nederst) . Helsedirektoratet har en egen nettside som nettopp forsøker å forklare kompleksiteten og utfordringene for brukere innenfor de ulike sektorene og som dokumenterer utfordringene https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/hvor-skal-man-begynne-et-utfordringsbilde-blant-familier-med-barn-og-unge-som-behover-sammensatte-offentlige-tjenester
Læringssenteret henter sin pedagogiske ide og filosofi fra flere områder. Grunnlaget ligger fra yrkesdidaktisk teori (Hiim og Hippe, Lave og Wenger, Dreyfus og Dreyfus og Shøn) I tillegg har vi med tanker fra positiv psykologi , Aprriciative Inquiry og filosofi ( blant annet annerkjennelse og kjærlighet fra Axel Honnet)og har blant annet sterk vekt på verdier slik som styrkekortene har i bruk blant annet hos AIB http://www.aib.bfk.no/Informasjon/AI-Metoden/Kjop-metodeboka-Anerkjennende-elevsamtaler/ og utifra de 12 heftene Barnaba Ruggieri har laget om verdier fra organisasjonen The Values Foundation, https://www.cityofvalues.org/values
Læringssenteret må baseres på frivillig arbeid, men bør ha en eller to medarbeidere i deltisstillinger som sikrer kontinuitet i arbeidet. På den måten vil det være mulig å ha fast åpningstid to timer hver dag fra 10 til 12, og at man resten av dagen baserer seg på indivudelle avtaler med mentorer og andre frivillige som har opplegg med brukere.
I denne modellen finnes det noen områder hvor det er mulig å få støtte. NAV har en mentor ordning som kan brukes når ungdom er i praksis før de skal ut i arbeid. Når ungdom kommer så langt at de skal bli lærekandidater kan man få støtte gjennom et opplæringskontor i forhold til oppfølging og opplæring i bedrift. Utover disse relativt faste støtteordninger kan man søke støtte i lokale, regionale og nasjonale satsninger innenfor fattigdom, integrering eller annet sosisalt arbeid.
Læringssenteret skal ha utstrakt samarbeid med andre frivillig organisasjoner som frivillighetssentralen, idretts og aktivitetsbasert arbeid
Se også mer om forskningen som Ragnvald Holst-Larsen jobber med på www.yrk.no
ollesø, Reidun (2011), Gi viljen en mulighet! Sluttrapport Ungdom i Svevet 2007 - 2010. Bodø:
Universitetet i Nordland.
Reidun Follesø, 2010 Ungdom, risiko og anerkjennelse. Hvordan støtte vilje til endring?
TIDSSKRIFT FOR UNGDOMSFORSKNING 2010, 10(1):73–87
http://www.hioa.no/asset/6516/1/6516_1.pdf : står om her:
Christian Wendelborg, Anna M. Kittelsaa og Sigrid Elise Wik ( 2017 )
Overgang skole arbeidsliv for elever med utviklingshemming, NTNU Samfunnsforskning AS Mangfold og inkludering
KJETIL FRØYLAND,(2017) Sentrale kvalitetar i arbeidsinkludering av sårbar ungdom, slik ungdom sjølv og arbeidsgivarar opplever det Senter for velferds- og arbeidslivsforskning Arbeidsforskningsinstituttet AFI Arbeidsinkludering . https://oda.hioa.no/en/item/sentrale-kvalitetar-i-arbeidsinkludering-av-sarbar-ungdom-slik-ungdom-sjolv-og-arbeidsgivarar-opplever-det
Holen & Lødding, 2012 NY GIV PROSJEKTET OG OVERGANSPROSJEKTET ,
INTENSIVOPPLÆRINGEN I NY GIV FOR 10.TRINNSELEVER VÅREN 2012,
https://www.ssb.no/vgogjen SSb 2019 ( tall hentet 9.10.2019)
Aspøy, T. M. & Nyen, T. (2015). Godt, men ikke for godt. Evaluering av forsterket alternativ Vg3 for elever som ikke får læreplass. Sluttrapport. Fafo-rapport 2015:46
Høst, H., Nyen, T., Reegård, K., Seland, I., & Tønder, A. H. (2015). Evaluering av vekslingsmodell i fagog yrkesopplæringen Delrapport 1 Fafo notat 2015:12.
Høst, H., I. Seland & A. Skålholt (2013). Lekkasjeprosjektet – delrapport 2: Yrkesfagelevers ulike tilpasninger til fagopplæringen. Oslo: NIFU.
Høst, H., Skålholt, A. og Nyen, T. (2012b): Om potensialet for å få bedrifter til å ta inn flere lærlinger. Arbeidsnotat 10/2012. NIFU/NOVA.
Høst, H., Reegård, K., Reiling, R.B., Skålholt, A. & Tønder, A.H. (2015). Yrkesutdanninger med svak forankring i arbeidslivet: En kunnskapsoppsummering. NIFU-rapport 16/2015. Oslo: NIFU
Bødtker-Lund, D., Hansen, K. H., Haaland, G., Vagle, I. (2017). Endringsbehov i norsk yrkesopplæring? – Elevers, lærlingers og yrkesfaglæreres erfaringer med yrkesopplæring i Vg1. Scandinavian Journal og Vocations in Development. http://dx.doi.org/10.7577/sjvd.2577
VOCATIONAL EDUCATION AND TRAINING: A LITERATURE REVIEW SUSANNA MIKKONEN1, LAURA PYLVÄS1, HETA RINTALA2, PETRI NOKELAINEN2* AND LIISA POSTAREFF3 Mikkonen et al. Empirical Res Voc Ed Train (2017) 9:9 DOI 10.1186/s40461-017-0053-4 Langøy, Emmy Elizabeth 2018 Livsløp i ulendt terreng? Tidligere særvilkårselevers ferd mot voksenlivet, Doctoral thesis , NTNU http://hdl.handle.net/11250/2583007
Helgøy,I. & Homme, A. (2012) Ny GIV i skolen: Heftig begeistring-organisatorisk begrensning. Uni Rokkansenteret rapport nmr 6/2012
Breilid, N. & Dyrnes, E. M. (2017). Bestyrkende faktorer som fremmer en positiv overgang fra skole til varig arbeidslivstilknytning for elever i lærekandidatordningen i Scandinavian Journal of Vocations in Development. http://dx.doi.org/10.7577/sjvd.2179
Timothy Bartram & Jillian Cavanagh (2019) Re-thinking vocational education and training: creating opportunities for workers with disability in open employment, Journal of Vocational Education & Training, 71:3, 339-349, DOI: 10.1080/13636820.2019.1638168
SØF-RAPPORT NR. 08/09 KOSTNADER AV FRAFALL I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING AV TORBERG FALCH ANNE BORGE JOHANNESEN BJARNE STRØM http://www.sv.ntnu.no/iso/torberg.falch/nettsider/Paper/SOF-R_08_09.pdf
NY GIV PROSJEKTET OG OVERGANSPROSJEKTET , INTENSIVOPPLÆRINGEN I NY GIV FOR 10.TRINNSELEVER VÅREN 2012, SOLVEIG HOLEN BERIT LØDDING, KARTLEGGING AV DELTAGELSE, ORGANISERING OG OPPLEVELSE HTTPS://WWW.REGJERINGEN.NO/GLOBALASSETS/UPLOAD/KD/KAMPANJER/NYGIV/OVERGANGSPROSJEKTET/RAPPORT_42.PDF
FRAFALL I UTDANNING FOR 16–20 ÅRINGER I NORDEN EIFRED MARKUSSEN (RED.)
OECD (2019), Youth not in employment, education or training (NEET) (indicator). doi: 10.1787/72d1033a-en (Accessed on 07 October 2019)
GODT, MEN IKKE FOR GODT EVALUERING AV FORSTERKET ALTERNATIV VG3 FOR ELEVER SOM IKKE FÅR LÆREPLASS. Sluttrapport, Fafo, Tove Mogstad Aspøy og Torgeir Nyen
FRAVÆRET ER REDUSERT, MEN… FAFO 2017:33
Tilpasninger og konsekvenser av fraværsgrensen i videregående opplæring
Silje Andresen, Mathilde Bjørnset, Kaja Reegård og Jon Rogstad https://www.fafo.no/images/pub/2017/20641.pdf
I FRAVÆRSGRENSENS DØDVINKEL, EVALUERING AV FRAVÆRSGRENSEN I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING. , FAFO 2018:41 Delrapport 2 , Mathilde Bjørnset, Nina Drange, Hege Gjefsen, Marianne Takvam Kindt og Jon Rogstad https://www.fafo.no/images/pub/2018/20690.pdf
NIFU 2008:13 KS RAPPORTEN FRA 2008 https://nifu.brage.unit.no/nifu-xmlui/bitstream/handle/11250/281968/NIFUrapport2008-13.pdf?sequence=1&isAllowed=y
NIFU STEP-rapport;2008-13 RAPPORT 13/2008 Eifred Markussen, Mari Wigum Frøseth, Berit Lødding og Nina Sandberg Bortvalg og kompetanse Gjennomføring, bortvalg og kompetanseoppnåelse i videregående opplæring blant 9749 ungdommer som gikk ut av grunnskolen på Østlandet våren 2002. Hovedfunn, konklusjoner og implikasjoner fem år etter
Sletten, M. A., & Hyggen, K. (2013). Ungdom, frafall og marginalisering.
Ness, Ottar & Lorås, Lennart. (2019). UngInvest AIB on Tour 2017-2018: En forskningsbasert evaluering
Thrana, Hilde, Cecilie Høj Anvik og Trond Bliksvær (2009): Hverdagsliv og drømmer for unge som står utenfor arbeid og skole
Falch, T., Johannesen, A. B. & Strøm, B. (2009). Kostnader av frafall i videregående opplæring. SØF-rapport nr. 08/09. Trondheim: Senter for Økonomisk forskning AS
Ness, O. (2014). Appreciative Inquiry Research Review & Notes. AI Practitioner, 16(4), 65–67. https://doi.org/10.12781/978-1-907549-21-2-12
Seligman, Martin & Steen, Tracy & Park, Nansook & Peterson, Christopher. (2005). Positive Psychology Progress: Empirical Validation of Interventions.. The American psychologist. 60. 410-21. 10.1037/0003-066X.60.5.410.
Sletten, M. A., Bakken, A., Sandlie, H. C. (2013) Oppfølgingsprosjektet i Ny GIV, En
kartleggingsundersøkelse. (NOVA-Rapport 13/13). Oslo: Norsk institutt for
forskning om oppvekst, velferd og aldring.
DNV GL ,2017, Samfunnsøkonomisk analyse, DNV GL Rapportnummer: 2017- 0492
Versjon: 1.2 http://kronprinsparetsfond.no/fondet/samfunnsokonomisk-analyse
