Hvilke alternativer til lærekandidat finnes
Ungdommene som gir opp skolen ender som regel opp hos NAV. Det man ofte ser i slike tilfeller er at NAV ikke legger vekt på opplæring og yrkesutdanning i sine kurs. Flere forskningsprosjekter viser at ungdom sliter og ikke kommer videre uten hjelp fra ildsjeler eller spesielle prosjekter igangsatt av kommune, NAV eller andre myndigheter. Rapporten “Sosialt arbeid og oppfølging av utsatt ungdom i NAV” viser at det er nødvendig med noen som praktisk talt får tak i ungdommene der de er:
Når det gjelder løsninger eller gode grep i arbeidet, så finner vi i forløpsstudiene flere eksempler på at det først er når noen kommer tett på ungdommen ved å oppsøke dem der de er, at man får utvikling og kommer videre i saken. Å ha en oppsøkende tjeneste eller loser, veiledere eller andre som kan oppsøke ungdom der de er, ser ut til å ha vært nødvendig i flere av forløpene, og også i eksempler fra datamaterialet vi ellers har fra utviklingsprosjektene. (Frøyland et al., 2016, s. 77)
Staten har forstått at man må samarbeide mye mer på tvers av etater og faglige skillelinjer hvis man skal kunne hjelpe ungdommer, men selv om NAV involveres så er fortsatt ordinær lærekontrakt svært viktig for mange ungdommer. Samarbeid mellom skole og nav er derfor avgjørende, men har mange utfordringer slik som her hvor det er usikkert om fylkeskommunen godtar praksisen som NAV har organisert og godtskriver den med tanke på fagbrevet. For bedriften blir dette en ekstra utfordring for de da må ha eleven i en lengre periode uten noe ekstra støtte fra NAV verken til dem eller ungdommen.
Det alternativte opplæringstilbudet “Den tredje vei” setter fokus på hvordan annen type opplæring kan være et godt alternativ for svært mange ungdommer som sliter. Denne opplæringen bryter med den vanlige skoleform siden elevene har 4 dager med praksis og en dag med kroppsøving, norsk og programfag. Etter hvert kombineres dette med praksis i bedrift og målet er at elevene skal bli lærekandidater.
Den sosial kompetansen for elevene i «Den tredje vei» ble i utgangspunktet beskrevet som mangelfull, men gjennom et pedagogisk opplegg, der samarbeid på kjøkkenet ble vektlagt og satt i system, økte de sin sosiale kompetanse, eller lot sin kompetanse komme til syne i et trygt læringsmiljø. For at dette skal skje er det ikke tilstrekkelig med de rette faglige ferdighetene. Eleven må også ha tro på at hun evner å tolke de signalene som gis, slik at hun kan vite når ulike ferdigheter kan komme til anvendelse. (Rokkones & Saur, 2016, s 15)
Alternative opplæringstilbudet bidrar til en opplevelse av sammenheng og ikke til den fremmedgjøringen som elevene har følt overfor skole og utdanning tidligere. Som en prosjektleder uttalte det: «Jeg har møtt mange elever med skolevegring, men ingen med læringsvegring (Aspøy & Nyen, 2015, s. 17).
UngInvest AIB (tidligere Arbeidsinstituttet Buskerud) er et fylkeskommunalt, praksisnært og styrkebasert opplæringstilbud for ungdom i alderen 16-24 år. Målet er å rekruttere og beholde ungdommene i videregående opplæring (videregående skole og lærlingeløp) eller arbeid, og sikre at flere ungdommer kvalifiserer seg og blir attraktive for fremtidens arbeidsliv. Mange elever blir lærlinger eller lærekandidater
Veritas analysert bedriften i 2017 og sier blant annet: “For UngInvest AIB er det en 68 % økning i andel deltakere som er i utdanning sammenlignet med en tilsvarende gruppe ungdom.” (DNV GL, 2017,s. 38). Rapporten viste at 63 % av de ungdommene som har vært i UngInvest AIB har fullført videregående opplæring eller
høyere, mens en forventet fullføringsgrad for en tilsvarende gruppe ungdommer er på 34 % Dette er tall som er helt ekstremt gode i forhold til hva som ofte er tilfellet når man jobber med ungdom med utfordringer.
Titaket bruker metoden Appreciative Inquiry som får positive tilbakemeldinger i mange forskningsrapporter og har samtidig god effekt hos ungdommer med psykiske utfordringer. Metoden benytter seg av positiv psykologi (Seligman m.fl, 2005) gjennom styrkekort som fokuserer på verdier og positive egenskaper hos elevene.
Hvert kort beskriver en personlig styrke, eller det som Seligman (ibid) kaller signalstyrke. I tillegg inneholder kortstokken et "Følgekort". Dette er et blankt kort som deltakerne skal bruke til å skrive ned den personlige styrken som utkrystalliserer seg gjennom samtalen. Pyskologen som vurderte metodenforklarer: “I would suggest that AI is used in training in community mental health care and in recovery-oriented practices. In this way we can transform services from problemorientated diagnosis into more hopeful practices and around the person’s own resources and network” (Ness, 2014, s. 67)
Et annet prosjekt jeg har fulgt tett er «Pitstop» utenfor Bergen. Dette prosjektet har nå fått 3.plass som sosial entreprenør 2019 hos Ferd som er en av de største sponsorene til sosialt entreprenørskap. Pitstop benytter en metode som er kjent fra rusomsorg som Motiverende Intervju som brukes sammen med «Løft» Løsningsfokusert tilnærming, et system Helsedirektoratet anbefaler for å følge opp. Dette prosjektet har fått oppmerksomhet også fordi det klarer å få nesten 70% av ungdommene videre i ulike opplegg
FRIVILLIGHETENS ROLLE FOR Å HJELPE UNGDOMMER TIL MESTRING
En av mange forskningsrapporter som snakker om det som virker fremhever også at frivillig organisasjoner kan bidra i arbeidet på flere ulike måter noe jeg ønsker å rette fokus på videre i mitt prosjekt:
Det er enkeltmennesker enten i det offentlige hjelpeapparat, i skole eller i frivillige organisasjoner som de har fått en god relasjon til som har vært viktige for dem. Ofte var dette personer som guidet dem, og hjalp dem konkret. Fortellinger om betydningsfulle voksne ble hyppig trukket fram i alle caseområdene. Det vi merket oss her er at mange av disse de voksne som ble trukket fram, var gjerne i alternative tiltak og foreninger som: Utekontakt, kommunale ungdomsklubber, frivillige organisasjoner som ”Røde kors”, tiltak som ”Ungdom mot vold”, trenere i idrettsklubben osv. Selv om det også var enkeltpersoner i barnevern, NAV og oppfølgingstjeneste som var betydningsfulle for ungdommene, så vil vi her trekke spesielt fram frivillige organisasjoner og andre ikke lovpålagte tjenesters betydning som ulike ungdomsklubber og utekontakt. (Thrana, Anvik & Bliksvær, 2009, s.128)
I forhold til samarbeidsprosjekter så er det også flere forskere som nå fokuserer på viktigheten av at samfunnet må stå sammen for å hjelpe dropouts (Decoteau, Lynnette & Thomas 2013) mens andre har sett på den oppfatningen som finnes rundt frivillige organisasjoner at de gjør det samme som det offentlige siden de også profesjonaliseres i alle ledd. Dette tilbakevises i en rapport hvor man ser på voluntary non-profit organizations (VNPOs) og den ekstra verdi de gir inn i prosjekter (Sandvin, Bjørgo, Hutchinson & Johansen 2011).
Problemer når ungdom ikke passer hos noen “etat”
Utfordringen med dropouts og NEET er at de ofte ikke passer inn i noen av de systemene hvor andre ungdommer fungerer. Flere rapporter, blant annet Nova 13/13 om NY giv prosjektet forklarer:
disse ungdommene «faller mellom ulike stoler», slik at det blir uklart hvilke
Samme rapport konkluderer også at ungdom stort sett ønsker samarbeidsopplegg som gir fullført videregående “på sikt” sammen med “annet innhold”. Samtidig er det flere ungdommer som bare ønsker en jobb. Dette er viktig å kjenne til i arbeidet med ungdom som kan være aktuelle for et læringssenter.
Andelen fornøyde er størst blant ungdom som deltar i tiltak som innebærer skolefaglig opplæring og på tiltak der målet er at de på sikt skal fullføre videregående. En dreining mot formell kompetanseheving og gjennomføring av videregående opplæring bør imidlertid ikke fortrenge annet innhold som er viktig for ungdom i målgruppen. Ungdom som har vært utenfor opplæring og arbeid over lengre tid ønsker klart oftere enn andre «tiltaksungdommer», en vanlig jobb de tre neste årene – framfor å fullføre videregående opplæring. (ibid, s. 10)
Vellykkede samarbeidsprosjekter med alternativ pedagogikk
Flere av prosjektene som blir omtalt i forskningslitteraturen dreier seg om rene skoletiltak, rene NAV, eller andre helsefaglige tiltak. Noen unntak finnes allikevel på tverrfaglig samarbeid med helhetlig tenking og et holistisk menneskesyn. For å ha en god basis for et nytt opplæringstiltak som jeg skal starte i mitt prosjekt er det viktig å nøye se på andre vellykkede tiltak med spennende bruk av pedagogiske modeller. Jeg har valgt ut UngInvest AIB som et av eksemplene fra NY giv prosjektet omtalt over (Sletten, Bakken & Sandlie, 2013) Pitstop er på samme måte et tilsvarende tiltak
Sosial entreprenør
Som sosial entreprenør er det mange utfordringer knyttet til å følge opp tett de prosessene man ønsker å endre. Samtidig som du leder en organisasjon, med alle de møter og avtaler som skal holde, skal du også sørge for at de som skal ha hjelpen får god oppfølging, opplæring og at tilbudet ikke preges av oppbevaring. Mentor ser ut til å være en av de viktige komponentene i mange prosjekter hvor ungdom får mulighet til å få hjelp fra en voksen som frivillig, eller som del av sin jobb, støtter denne gjennom mange vanskelige og avgjørende valg.
In conclusion, in the context of an increasingly formalised, professional and targetdriven culture in education, child welfare and youth policy, mentoring is able to offer a complementary but different experience of a relationship to young people at the critical period of their transition to adulthood, young people who also often lack consistent support by their families. Or, as one young person put it, ‘having someone for me’. (Clayden & Stein,2005, s 81),
Jeg har gjennom flere prosjekter lagt merke til at god voksenkontakt er et svært viktig aspekt ved tiltak knyttet til sårbare ungdom. Dette er uavhengig om tiltaket er åpent og generelt eller knyttet til enkeltungdommer. Nova fulgte i 2010 åtte ulike kommuner og så blant annet på bruk av los i arbeidet.
Viktige egenskaper ved losen som ble framhevet av både ungdommer og prosjektinvolverte, var for det første tillit og tålmodighet – slik at tillit kunne bygges opp over tid og målsettinger utvikles underveis. For det andre var det viktig at losen kunne være streng og stille krav, men samtidig være rettferdig og lyttende. For det tredje var det viktig at losen er løsningsorientert og fleksibel. Dermed blir det også viktig å finne riktig person til å fylle losfunksjonen. (Kristiansen & Skårberg ,2010, s10).
I en artikkel med oversikt over «Grønne tjenster» (Sollesnes et al. ,2017) så konkluderer man med at det å åpne for en flora av ulike tiltak basert på utvikling av partnerskap mellom offentlig og frivillig sektor med gode systemer for oppfølging og kvalitetskontroll, og et byråkrati som har oversikt og kan finne fram til tiltak som passer til den enkeltes behov og interesser. Sentralt i studien har vært hvordan ulike aktiviteter knyttet til natur og landbruk kan styrke håp, mestring, mening og verdighet og dermed bidra til sosial inkludering
Forskerne har sett på mange ulike prosjekter og ser at lederens rolle som samtalepartner var viktig. En god gruppeatmosfære var viktig her som i annet miljøarbeid. Studien viste at ungdommene la stor vekt på tid til samtale, kontakt med dyr, å kunne velge arbeidsoppgaver selv. Forskerne oppsummerer og får frem hvor viktig samarbeid mellom organisasjoner er:
«Da er det også viktig at tiltaket Flere av de store prosjektene som er startet, og som fortsetter å fungere etter at prosjektmidlene har gått tomt, har basert seg på frivillighet i tillegg til profesjonelle. Noen ganger heter det mentorer, andre ganger kalles de loser. Samme om de er betalt eller frivillige så behøver man å ha et mangfold. Røde Kors, Blåkors og flere store frivillige organisasjoner er helt avhengige av frivilligheten for å hjelpe ungdommer, og det er viktig å lære av disse når de økonomiske ordningene rundt hjelp til dropouts er så mangelfulle og fragmenterte som vi senere skal se i neste kapittel når vi ser nærmere på rammebetingelsene for å hjelpe dropouts..og de offentlige hjelpetjenestene samarbeider slik at ungdommene blir tatt vare på i overgangen fra tiltaket og til andre mer ordinære arbeidsplasser, eller skole og utdanning»( ibid, s 263)
Flere av de store prosjektene som er startet, og som fortsetter å fungere etter at prosjektmidlene har gått tomt, har basert seg på frivillighet i tillegg til profesjonelle. Noen ganger heter det mentorer, andre ganger kalles de loser. Samme om de er betalt eller frivillige så behøver man å ha et mangfold. Røde Kors, Blåkors og flere store frivillige organisasjoner er helt avhengige av frivilligheten for å hjelpe ungdommer, og det er viktig å lære av disse når de økonomiske ordningene rundt hjelp til dropouts er så mangelfulle og fragmenterte som vi senere skal se i neste kapittel når vi ser nærmere på rammebetingelsene for å hjelpe dropouts.
